Seterlunsj på Lykkjesetra
Datoer 2024
Hver torsdag i sommersesongen
(fra 20. juni til 22. august 2024)
Andre tidspunkter/dager kan avtales.
Pris
375,- pr pers
(275,- pr barn til og med 14 år)
Ankomst Lykkjesetra
Gå fottur, ri på hest eller bestill transport med bil til setra.
Adresse: Jønnhaltvegen 538, 2632 Venabygd
Begrensede plasser
Dette er et eksklusivt tilbud med begrensede plasser. Du må forhåndsbestille plass.
For grupper på flere enn 6 personer, ber vi om at du tar kontakt på tlf/e-post.
Spørsmål?
e-post: [email protected]
Tlf: +47 61 29 32 00
tradisjonsmat servert i historiske omgivelser
På Jønnhalt, blant seterkveene nedenfor Forbundsfjell, ligger den lille setra Lykkjesetra. Her var det i sin tid aktiv seterdrift, men nå har setra blitt omgjort til et enkelt serveringssted med omsorg for tradisjonene.
Mat servert i disse fredelige omgivelsene vekker nostalgi. La tiden stå stille mens du føler på roen det gamle seterlivet byr på.
Som gjest på Lykkjesetra tas du godt imot av budeia. Hun serverer en raus seterlunsj, og forteller historier om setrene i Gudbrandsdalen. Menyen er inspirert av den gamle seterkosten, men gjort noe mer staselig – det er jo ikke hverdagskost for de fleste å spise lunsj på setra lenger. Du serveres rømmegrøt, spekemat, rømmevafler og sesongens bær*. De varme rettene tilberedes på vedfyrt svartovn – den gamle typen ovn som krever litt erfaring og trening for å få vellykkede resultater.
Budeia har mye kunnskap om lokal seterdrift og mattradisjoner, og forteller om brunostens opprinnelse og betydning for Gudbrandsdalens tidlige næringsliv og landbruk. På setra serverer vi så klart ekte geitost.
*Vi serverer kun lokale bær på setra. Som regel serveres jordbær eller bringebær, ettersom når i sesongen du besøker oss.
Hvordan ankomme Lykkjesetra?
Fottur til Lykkjesetra
Fotturen fra Venabu til Lykkjesetra og tilbake er en passelig dagstur for deg i normal fysisk form. Flere ganger i løpet av sommeren arrangerer vi guidede fotturer til setra. Du er også velkommen til å komme gående på egenhånd. Du får turbeskrivelse i hotellets resepsjon. Vi hjelper deg å finne den ruten som passer dine ønsker og behov best.
Ri til Lykkjesetra
For den erfarne rytteren, er rideturen til Lykkjesetra en enestående opplevelse. Turen går over to fjelltopper på vei til setra, med en fin kombinasjon av nydelig utsikt og noen strekninger med trav og galopp. Veien hjem går gjennom den stille og lune bjørkeskogen. Den perfekte avslutningen på en opplevelse utenom det vanlige.
Inkludert i prisen er heldags ridetur og servert seterlunsj. For å delta på denne rideturen, må man mestre trav og galopp. Les mer om Venabustallens heldagstur med seterlunsj.
Dårlig til bens? Transport til Lykkjesetra
Du kan også kjøre helt frem til Lykkjesetra med bil. Du følger Rv 27 til avkjøring til Jønnhalt, derfra ca 5 km gruset bomvei til setra. Du kan ankomme setra med egen bil, eller bestille transport fra hotellet.
Om du er i fysisk form til å ankomme til fots, anbefaler vi det for den ultimate seteropplevelsen.
Et tradisjonsrikt område
Venabu seterlunsj - inspirert av seterkosten
Som budeie måtte man planlegge i god tid, og sørge for at man hadde med seg det man trengte av mat og andre forsyninger. Det var ikke lett å dra til butikken – avstandene var lange, og man måtte rekke hjem til melking.
Budeia bakte brød selv, og til både frokost og middag kunne man spise spekepølse eller spekeflesk. Til “duggurd” spiste man som regel grøt, men rømmegrøten var forbeholdt helt spesielle anledninger. Vassgraut, melkegrøt og semulegrøt var mer vanlig seterkost. Å ha nok kaffe og “kaffesukker” var viktig så man hadde noe å by på om det kom besøk. Man hadde ikke så mange matplanter på setra, men de fleste hadde en rabarbrarot og litt gressløk.
Vår seterlunsj bygger på festmåltider fra Gudbrandsdalen, og er inspirert av seterkosten – selvom lunsjen vår nok er litt “flottere” enn det budeia spiste på en vanlig torsdag.
Rømmegrøten tilberedes på svartovn, og du får servert et spekeskinke og speket pølse ved siden av. Flatbrødet er riktignok ikke bakt på setra, men kommer fra vår lokale flatbrødbaker i Ringebu. Rømmevaflene stekes på svartovnen, sprø og varme smaker de herlig med litt brunost eller syltetøy. Syltetøyet er hjemmelaget, noen ganger av rabarbra, andre ganger av bær fra Gudbrandsdalen.
Originale bygninger på Lykkjesetra
Bygningene på Lykkjesetra anslås til å være rundt 120 år gamle, med unntak av den store låven som er av nyere dato. Fjøstaket og sælet er restaurert, og man har etterstrebet å holde så mye av bygningsmassene som mulig originale.
Sælet (hovedbygningen) på Lykkjesetra er typisk for setrene i Gudbrandsdalen; rektangulært og delt i tre rom. Inngangen er på midten av bygningen der sælsgarden ligger. På Lykkjesetra står den gamle ystepannen her. Til høyre for sælsgarden er selve sælet som fungerte som oppholdsrom, kjøkken og soverom. I dag er sælet ommøblert til spisested og “kjøkken”. Svartovnen sørger for varm mat og oppvarmet sæl.
Til venstre for sælgarden ligger ostbua, dette rommet ligger alltid lengst mot nord, og har jord- eller steingulv. Det er ingen vinduer, men en liten glugg for lufting. Ostbua fungerte som datidens kjøleskap, og plasseringen var viktig for å få nok skygge.
På seterkvea finner du også det gamle fjøset med kubåser og kalvebinge. Fjøset er lite etter dagens standard, men passet perfekt til dølakyrne. Det er også et eget grishus og utedo som fortsatt er i bruk. Skålen, liua med en stallplass og låven står også fortsatt godt bevart på seterkvea.
På Lykkjesetra produseres mye av Venabustallens vinterfôr.
Dyrene på setra
Seterstulen Jønnhalt er av de store seterstulene i Gudbrandsdalen, med 23 setrer i drift før det ble vanlig å levere melken til meieriet. Med setervegene som kom på 1930-tallet, ble det mindre og mindre av ysting og den gammeldagse seterdriften.
Fra ca 1950 gikk det ganske fort tilbake med seterlivet, og fram mot 1970 var svært mange setrer lagt ned. I 1939 var Ringebu landets største seterkommune med 443 setrer i drift, det vil si at nesten alle gårdene hadde sin egen seter.
I dag er det kanskje +/- 30 setrer i drift. Det er i dag helt andre krav enn det var tidligere, og man må ha aggregat så man kan kjøle melka på tank.
Lykkjesetra eller Lykkesetra?
Lykkjesetra blir ofte tatt for å hete “Lykkesetra”, og med tanke på de flotte omgivelsene og roen man kjenner på setertunet er det kanskje ikke så rart.
Lykkjesetra har dessverre ikke noe å gjøre med at man er lykkelig, men kommer rett og slett fra ordet “lykkje” som betyr inngjerdet område. Seterkveene er inngjerdet for å hindre dyr i utmark fra å beite på engene som slås og tørkes til vinterfôr.
Dyra på setra
Fram til 1960 var det stort sett dølaku i Gudbrandsdalen. Sammenlignet med NRF var de mindre, hadde kortere bein, og ga mindre kjøtt og melk, men krevde også mindre fôr. Dølakua var tilpasset livet i det bratte terrenget i Gudbrandsdalen.
Det var viktig å ha en god bjelleku som styrte flokken. De gikk på utmarksbeite, kom hjem til melking på kvelden og sto inne over natten. På morgenen ventet en ny melking før de igjen dro ut på beite. At kua beitet på utmark gjorde at man kunne slå engene og tørke gresset i hesjer til vinterfôr.
De fleste herover hadde også geiter. Noen steder kunne de også ha noen griser og høner med på setra.
Beiting i utmark av ulike husdyrsorter er viktig for å holde vegetasjonen nede, og i dag ser man at det gror mer igjen som følge av at færre dyr går i utmark. På Jønnhalt kan man fortsatt se noen kuflokker gå på utmark. Dette er kjøttfe som går ute hele døgnet, og som sees til jevnlig av bonden. På vei tilbake til Venabu, kan man også være heldig å se geitene på nabosetra!
«Gammelbudeia» forteller
“Da jeg var ei lita jente pleide mor å ta med oss barna til seters hver sommer. Vi hadde med flere dyr; kyr, geiter og et par høner. Hønene sørget for egg til pannekaker og annet godt, og småbrødrene mine synes det var så stas å hente egg.
En morgen hadde de kranglet lenge om hvem av de som skulle få bære inn egg fra høna. Da hadde høna tatt saken i egne hender, og gått inn gjennom soveromsvinduet og lagt egget på sengen selv.
Etter det ble det slutt på eggekrangelen – de ble redde for at høna skulle fortsette slik!”
Fra hytteboka
«Takker for 10 dagers ferie, med god mat med ridning inn i fjellet og en flott dag på setra med Halldis. Takker for god service alle gir her på Venabu.»
Sigrun (stamgjest)
«Takk for deilig rømmegrøt!»
Anne og Knut
Kanskje du også vil like
Viltaften
12-retters middag med spennende smaker av vilt.
Ølsmaking
Smak 10 ulike ølsorter og lær mer om mat og øl.
Sankt Hans-feiring
Bli med på Venabus koselige feiring av St. Hans!