Venabu Fjellhotell sin historie

Siden starten har mottoet «vennlighet og hjelpsomhet» stått sentralt, og i dag drives hotellet med en visjon om å være en topp tilbyder av naturbaserte aktiviteter, yoga og mat, med den trygge rammen av den inkluderende og varme atmosfæren Venabu tilbyr.

Arvid Tvete vokste opp som sønn av pensjonatdrivere i Vingrom, og tok selv hotellfagbrev i Oslo i 1939. Under krigen gikk han på Handelsgymnas, og fredsvåren 1945 fikk han arbeide ved Victoria hotell på Lillehammer. I 1946/47 var han kontorsjef ved Wadahl Høyfjellshotell, deretter startet arbeidet med å realisere drømmen om en egen fjellstue.

I en 12-siders søknad til Hotel og Turist Direktoratet om Venabu Fjellstue skriver Arvid:

«Fjellet har alltid hatt en stor tiltrekningskraft på meg og jeg har søkt dit opp så snart anledningen har bydd seg. Jeg er derfor godt vant med fjellet og har lenge gått med planer om å få meg et eget turiststed inne på fjellet. Jeg ville drive dette stedet sammen med min kone, som har ivret svært for disse planene, og med tiden skape en 1.kl turisthytte på det sted hvor begynnelsen nå er gjort.»

Valget av Venabygdsfjellet og fjellovergangen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen var enkelt – her var Arvid blitt godt kjent etter å ha vært på hyttetur i området flere ganger tidligere. Hans sjef på Wadahl var også positiv til at Venabygdsfjellet måtte være en god plassering for en ny fjellstue. På denne tiden var det riktignok kun åpent for sommertrafikk på veien, men Arvid ante nok at dette ville kunne endre seg med tiden.

Å finne den riktige tomten og plasseringen for den nye fjellstuen var så klart viktig. I en utredning om Venabus framvekst beskriver Arvid tomtens styrker godt: 

«Tomten lå på Buhaug-ryggen, mot nord et fjellvatn 150 m til stranden. Utsikten i alle retninger er makeløs og med Rondane som dominerende bakgrunn. Mot syd utsikt i retning Venabygd og Ringebu med Trabeli-fjellet i front.»

Å få tak i byggematerialer var ikke enkelt i etterkrigstiden, men Arvid fikk en avtale om å kjøpe en tømmerbygning fra 1732. Det tok to uker å rive bygningen som sto i Gausdal, og det var krevende å ta ned bygningen som bestod av en høy grunnmur og 2 etasjer uten å skade materialet. Rivingen foregikk ved bruk av ren håndkraft, og Arvid skriver at det på et tidspunkt ble dramatisk under rivingen av skifertaket;

«Huset var svært høyt oppå mønsåsen og vi laget en renne til å sende ned skifersteinen. Jeg sto på mønet for å trekke rennen oppover taket med et langt taug. Imidlertid røk festet i rennen og jeg gjorde rundkast nedover taket, men hadde heldigvis sikret meg med et taug rundt pipa og det strammet til da jeg var helt nede på takskjegget. Huset var i 2 fulle etasjer og på den siden var det en meget høy grunnmur. Slike episoder var det heldigvis få av.»

Birgit Vendelboe Tvete vokste opp på Lillehammer, og ble etter hvert utdannet interiørarkitekt i München på 30-tallet. De første bygningene på tunet var tegnet av henne, og flere av hennes tegninger er i dag utstilt på Venabu. I de første 20 årene var Birgit Venabus hovedarkitekt, både hotellets restaurant og flere av husene på tunet er tegnet av Birgit. Hun hadde øye for detaljer, og var opptatt av en helhetlig utforming. Birgit hadde et nært forhold til kysten og sjøen, og hadde et stort ønske om å plassere fjellstuen i nærheten av et tjern. En tomt lenger sør på fjellovergangen ble først vurdert, men på Trabelia ville det bli konflikt mellom drikkevann og avløpsvann. Dermed ble Buhaugtomten, som Venabu ligger på i dag, valgt som det perfekte stedet for en fjellstue – på en liten forhøyning med vakker utsikt nordover mot den karakteristiske Muen, og med tjernet Fiskeløysa. I senere tid har dette vist seg å være et godt valg; på noen dager ligger det et tykt tåkebelte over den gamle Trabeli-tomta, samtidig som det er klart og fint vær på Buhaugen!  

I tillegg til husene på tunet, ble også en del av interiøret tegnet av Birgit, og noen av disse møblene kan du fortsatt finne i hotellets arealer, slik som langbordet og peisen i peisestuen. Flere spor etter Birgits smak finnes fortsatt på Venabus vegger, detaljer i smijern ble nøye valgt ut av Birgit.

Det var ikke kun i utformingen av bygningsmassene at Birgit tenkte helhetlig – hun ønsket å tilby reisende opphold av høy klasse. Hun var opptatt av å fremme god helse og velvære, og praktiserte yoga og meditasjon allerede på 60-tallet. Helsekostkurs og sunn og smakfull mat var en selvfølge for Birgit, og grunntankene hennes er fortsatt tydelige i dagens drift og Venabus aktivitetstilbud. 

Under byggingen av fjellstuen leide Birgit og Arvid seg en bu tilhørende Friskesetra i Friskedalen – en liten dal omtrent 30 minutters rask gange fra Venabu. Der bodde ekteparet og den 18 måneder gamle sønnen Lars gjennom hele sommeren i 1947. Vann måtte hentes i elva Friska, som lå 100 meter fra bua. Arvid arbeidet 8 timers dager sammen med sine medhjelpere for å få satt opp bygningen, og hver dag sprang han ned til bua i Friskedalen for å spise lunsj sammen med Birgit og Lars. Det ble ofte «bærsøll» bestående av nyplukkede blåbær og villbringebær med nysilt melk fra setra.

Det gikk etter hvert tomt for penger, og Arvid fikk arbeid som bartender og kelner på den norske amerikalinjen. Han fant raskt ut at han heller måtte være i Oslo med kona og sønnen, og de tre hadde en trang periode hvor de allikevel var løsningsorienterte. På et lite rom med bad, satt Birgit i mange timer ved et lite bord og tegnet skisser og tegninger, og skrev bygningsbeskrivelse av Venabu Fjellstue. 3 år gamle Lars lekte i badekaret ved siden av. Ektemannen trakk ut en skuff av klesskapet som ble brukt til bord for hans portable skrivemaskin, på sengekanten ble viktige papirer og søknader forfattet.

KNA (Kongelig Norsk Automobilklubb) ble en viktig bidragsyter til prosjektet, og bidro med kapital, da de så verdien av å bygge opp overnattingssteder på fjellet. 

Etter hvert ble alle byggesøknader godkjent, og bygningen kunne fullføres. For å få innlagt vann, måtte det graves en brønn ved tjernet og legges en 150 meter lang frostfri vannledning opp til fjellstuen. På loftet ble det montert en 2000 liters tank som fungerte som vannreservoar. Vannanlegget trengte daglig tilsyn og det måtte etterfylles vann i tanken, innimellom ble det glemt, og Arvid måtte spurte ned i pumpehuset for å starte opp pumpen. Da eldstesønnen Lars var 7–8 år var han stor nok til å gå ned til pumpehuset og stoppe pumpen, men å starte den ble for tungt for en liten kropp. Det gamle pumpehuset brukes fortsatt som pumpehus til hotellets egen brønn. Venabu er kjent for godt drikkevann!

I Venabus første gjestebok kan man lese at hotellet ble innviet lørdag 18. februar 1950. Birgit og Arvid sin 2. sønn Einar ble født en snau måned før innvielsen av Venabu Fjellstue, og for å fremskynde fødselen ble det mange turer med spark for den vordende tobarnsmoren Birgit. Det lille spedbarnet og storebroren Lars ble med til Venabygdsfjellet til oppstarten av fjellstuen. De kom seg fint gjennom den første vinteren på tross av brystbetennelse og lite tilgang på legehjelp.

Gjennom hele 50-tallet måtte man klare seg uten strøm på Venabu, og barna deltok aktivt i å holde husene varme og hjulene i gang. Det ble brukt gammeldags ovnsfyring, parafinlamper og stearinlys, og barna hadde daglige oppgaver som å holde fyr på varmtvannsberederen og bære ved og kull. I tillegg hjalp de til med rydding, mate og stelle grisene, ekspedere resepsjonen, bære bagasje og tenne peisen. Da strømmen kom til Venabu i 1963 ble det en ny tilværelse.

Livet som fersk hotellvert på Venabygdsfjellet på midten av 1900-tallet passet ikke for de late. Den første vinteren ble varene fraktet med hest og slede til Trabelia, derfra måtte Arvid hente varene på ski, og med hjelp av en stor trekkhund, ble varene trukket de siste 5 kilometerne fram til Venabu. Selv om Arvid var i god form, var nok dette en ganske tungvint løsning. Det kan nok tenkes at de første gjestene som også måtte ankomme med ski på beina satte pris på at fjellstuen etter hvert investerte i en weasel som kunne hente både varer og gjester!

Etter hvert vokste søskenflokken ytterligere med lillebror Pål og lillesøster Line, og alle sammen bidro til å bygge et hotell med fokus på høy standard, med mottoet «vennlighet og hjelpsomhet».

Å være tett på naturen var viktig for både Arvid og Birgit, og å bruke naturen som bakteppe til gode opplevelser var naturlig for dem.

Naturen og fjellet er for alle. Ekteparet Tvete så viktigheten av å gjøre friluftsaktviteter tilgjengelig for alle, og i 1965 ble den aller første «Vintersportsuka – en aktivitetsuke for alle» arrangert av Oslo Blindes Helsesportslag på Venabu. Siden har Vintersportsuka vært et årlig arrangement.

Ekteparet Tvete hadde hver sine favorittaktiviteter i fjellet. Birgit hadde spesielt stor glede av tjernet, og brukte dette til daglige morgenbad og tid til meditasjon og refleksjon. Hun fant den perfekte badeplassen i hjørnet av tjernet, og tilbrakte mange stunder her. Fiskeløysa brukes også i dag aktivt til våre utendørs yogatimer om sommeren, og dagens badeplass ville nok falt i smak hos Birgit Tvete.

For Arvid var gleden av å gå fotturer i fjellet en viktig aktivitet i en ellers travel hverdag som hotellvert, og daglige fotturer var noe han holdt på helt frem til sin bortgang. 

I beskrivelsen av Venabus framvekst skriver Arvid:

«Omgivelsene bød på et ypperlig terreng for sommerstier og skiløyper. Myafossen med 120 m fall kunne gås helt ned til bunnen.»

I begynnelsen av tiden på Venabu, var det Arvid som satte opp løypenett og merket skiløypene. Etter hvert kom flere aktører inn og bidro. I dag kjøres løypenettet av VTSA. Arvid var opptatt av å lage gode turstier, og brukte mye tid på blant annet Muen for å rydde en god sti. Som pensjonist laget han også flere stier på Gran Canaria – kanskje du har sett Tvete-stiene der?

Fotturer i fjellet er fortsatt en av våre viktigste aktiviteter, guidede fotturer med erfarne og engasjerte turledere tar deg med på turer i terreng som ikke er så lett å finne på egenhånd. Med respekt og ærefrykt for naturen, slik Arvid en gang ferdet i fjellet.

I mellomsesongene satt Birgit ofte og tegnet utvidelser av fjellstuen. I begynnelsen ble det gjort noe byggearbeid nesten årlig. I 1964 ble det gjort den første større utvidelsen, da spisesalen og østfløyen ble bygget med 20 gjesterom med eget bad. Fra denne tiden ble det tradisjon for familien Tvete å feire jul på Venabu.

I 1975 ble den andre store utvidelsen gjennomført. Den første tømmerbygningen ble tatt ned av brannsikkerhet årsaker, og Vestfløyen med 36 gjesterom ble satt opp. Dette gjorde at Venabu ble godkjent som høyfjellshotell. På denne tiden var det også behov for eget renseanlegg, og dette ble satt opp. I senere tid ble denne bygningen gjort om til dagens stall. 

Gjennom årene fortsatte familien å utvikle Venabu Fjellhotell, og Birgit og Arvids barn og etter hvert barnebarn engasjerte seg i bedriften. 

Lars ble siviløkonom og overtok ledelsen av Venabu i 1976, lillesøster Line tok hotellfagbrev og ble i 1983 ansatt som hotellsjef. Turledertilbudet ble utviklet, i første omgang fotturer og etter hvert guidede skiturer. I flere år drev søsknene hotellet sammen, frem til Line reiste på flere rundturer, blant annet syklet hun fra Venabu til India i 2006/2007. 

I løpet av 80-tallet utvikle Line stallen, og Venabustallen har blitt et veletablert ridetilbud på Venabygdsfjellet. 

På 2000-tallet bygget Einar opp aksjeselskapet Venabu Hytter AS, som i dag har 8 høystandard utleiehytter.

Gjennom årene har det vært viktig for søsknene å videreføre foreldrenes verdier og inkludere sine barn i utviklingen av Venabu Fjellhotell og Hytter.

I dag eies Venabu Fjellhotell A/S av Einar Tvete, Lars og Halldis Tvete, Line Tvete og Lars sin eldste datter Hanne Normann Tvete. Venabu Hytter A/S eies av Einar sin datter Hege Tvete Karlsen og hennes ektemann Jonas Karlsen. 

Flere av Birgit og Arvids barnebarn er også aktive i hotellets daglige drift; Lars sin sønn Karl Thomas har tatt flere utdannelser innenfor hotellfaget, og har i dag spesielt ansvar for oppfølgning av HMS. Lars’ yngste datter Ingeborg er daglig leder for Venabustallen, og hjelper innimellom til med servering og ekspedering i resepsjonen.

Noen av oldebarna har også bidratt på Venabu de siste årene med praktisk arbeid innendørs og utendørs.

Birgit Tvete (1917–2000) og Arvid Tvete (1917–2008) har gått bort, men deres visjoner og drømmer lever videre gjennom Venabu og deres etterkommere.