Kanefart

koselig vinteraktivitet på venabygdsfjellet

Pris

300,- pr person
180,- pr barn under 10 år
Gratis for barn under 3 år
Inkludert er tur med hest og slede og enkel servering i lavvoen etter turen.

}

Tidspunkt

Tidspunkt vil variere fra dag til dag. Vi kjører somregel rundt høgstdag eller på ettermiddagen.
Selve kjøreturen varer i omtrent 30 minutter.

Dato

Hver onsdag og de fleste lørdager i vintersesongen.

Andre datoer kan bestilles for grupper på mer enn 4 personer.

Gruppestørrelse

Maksimalt 8 personer pr tur
Maksimalt 2-3 turer pr dag

Spørsmål?

Andre tider og datoer kan settes opp på forespørsel. 

e: post@venabustallen.no

Tel: +47 61 29 32 00

Nyt vinterkvelden på fjellet med stjerneklar himmel og snøtunge trær. Stillheten i bjørkeskogen brytes av dombjellene som ringer i takt med hestens bevegelser.

Flere dager i uken kan du bli med oss på kanefart. Turen varer i omtrent 30 minutter. Etter turen inviteres du inn i lavvoen for historiefortelling, litt å “bite-ti” og en kopp varm gløgg. Total varighet er omtrent en time.

På dager hvor det er satt opp kanefart, kan du melde deg på enten du er alene eller dere er flere som vil dele opplevelsen.

For grupper på flere enn 4 personer, kan vi sette opp kanefart andre dager. Våre sleder tar max 5 voksne per slede. Vi har 2 hester tilgjengelig, og kan kjøre inntil 3 turer pr dag. Max antall for større grupper er derfor 30.

Det er lurt å være ute i god tid hvis du ønsker å booke kanefart for en gruppe.

Romantisk kanefart for to
Marker en spesiell anledning med en opplevelse kun for dere to. Våre kusker og verter sørger for at dere får en drømmeopplevelse sammen. Dere får sleden og lavvoen for dere selv, og kan velge servering fra vår meny.

Pris 2000,- pr slede. Inkludert i prisen er 30 min kanefart for 2 personer og servering i lavvoen fra vår meny; velg mellom kakao, gløgg, te eller kaffe, og spekemat, rømmevafler eller kakestykke.
Det er mulig å få servert champagne eller annen alkoholholdig drikke mot et tillegg i prisen.

Venabus lavvo
Våre kanefarter avsluttes med en trivelig stund rundt ildstedet i lavvoen. Tradisjonelle lavvoer er enkle å flytte på, og passet godt til samenes nomadeliv. En tradisjonell lavvo består av stokker og teltduk, og er noe lavere enn indianernes tipi for å tåle vinden bedre.
Venabus “lavvo” er bygget i tre og står som en permanent bygning i utkanten av bjørkeskogen nede ved vannet Fiskeløysa. Lavvoen rommer inntil 20 personer og er innredet med benker og reinsdyrskinn. Vår vert byr på noe godt å drikke og spise, og forteller gode historier. Lavvoen kan også leies til egne arrangementer.

Dølahesten – kaldt hode, varmt hjerte

Våre trofaste dølahester Lukas og Trond tilbringer vintersesongen på Venabygdsfjellet. Her brukes de hovedsakelig til kanefart. For å kunne bruke hestene til oppdragskjøring kreves det en lang utdanning av hesten, og hester som er rolige og komfortable med arbeidsoppgavene. Av de tre særnorske rasene er dølahesten den største, og med sin opprinnelse i Gudbrandsdalen er denne rasen et naturlig valg for Venabustallen. Dølahesten har siden sin opprinnelse i 1857 blitt benyttet som arbeidshest, og å avle en menneskekjær hesterase med et kaldt hode har vært viktig under utviklingen av rasen. Dagens dølahester er noe lettere enn den opprinnelige dølahesten, og brukes nå mer allsidig i ridning og kjøring. Det blir fortsatt vektlagt å avle frem stødige og gode kjørehester, og både Lukas og Trond har tidligere blitt brukt til arbeid i skogen og kjøring i ulike redskaper, i tillegg til å være ridehester i fjellet om sommeren. De setter stor pris på litt kos etter turen, og hvis du ønsker det kan du få bli med på å stelle hestene når vi er tilbake i stallen.

Frem til for rundt 70 år siden var det vanlig å kjøre hest og slede/sluffe når man skulle til kirken. Kirken hadde egen stall der hestene kunne hvile mens kusken deltok på gudstjenesten. Ved Ringebu Stavkirke står fortsatt de gamle stallene i dag.

 

En smakebit av lasskjørerenes verden

Frem til begynnelsen av 1900-tallet var hest vårt viktigste fremkomstmiddel, og hest og slede ble brukt til å frakte varer mellom de ulike handelsstedene.

På vinterføre var det mulig å ta seg over frosne innsjøer og myrer, og i dyp snø ble truger til hestene benyttet. På mange måter var det å reise på vinterstid lettere, og dessuten hadde bøndene mer tid, da det var mindre arbeid på jordene på gården. Det var allikevel ikke bare enkelt å reise på vinterstid med kulden, snøen og varierende vær på fjellet. Røros var et av de viktige handelsstedene, og flere fra Gudbrandsdalen reiste over fjellet for å handle og bytte varer.

Bergstadene Røros og Folldal vokste raskt som følge av gruvene, og var helt avhengige av å få varer utenfra for å kunne forsyne alle innbyggerne. Dette førte til at det ble kjørt lass med varer til disse bygdene. Rørosmartna’n er fortsatt et populært marked, og i dag holder fortsatt noen ivrige kusker liv i tradisjonen med å kjøre over fjellet med hest.

Fron Lasskjørerlag kjører med hest og slede over Venabygdsfjellet på tur til Røros. Ferden tar 10 dager og går på veiene, i løssnøen og i løyper tråkket opp av hestene tidligere på vinteren.
På kanefart får du en liten smakebit av den magiske ferden i vinterkulden.

«Et eventyr med hestetur!»

“For en helg, et eventyr med hestetur, for å så komme tilbake til et hotell som gjorde helgen uforglemmelig. Tusen takk for oss!” 

Rita, Hilde, Nora og Lukas

You might also be interested in these acitvities