Kanefart

Opplev vinterkvelden på fjellet med stjerneklar himmel og snøtunge trær. Stillheten i bjørkeskogen brytes av dombjellene som ringer i takt med hestens bevegelser.

Julekanefart

Kom i julestemning med kanefart i juleferien! De fleste dagene i perioden 23.des – 1. januar tilbyr vi julekanefart. Turen varer i omtrent 30 minutter. Etter turen inviteres du inn i lavvoen for historiefortelling, litt å “bite-ti” og en kopp varm gløgg. Total varighet er omtrent en time.

På dager hvor det er satt opp kanefart, kan du melde deg på enten du er alene eller dere er flere som vil dele opplevelsen.

Det er lurt å være ute i god tid hvis du ønsker å booke kanefart for en gruppe.

Venabus lavvo
Våre julekanefarter avsluttes med en trivelig stund rundt ildstedet i lavvoen. Tradisjonelle lavvoer er enkle å flytte på, og passet godt til samenes nomadeliv. En tradisjonell lavvo består av stokker og teltduk, og er noe lavere enn indianernes tipi for å tåle vinden bedre.
Venabus “lavvo” er bygget i tre og står som en permanent bygning i utkanten av bjørkeskogen nede ved vannet Fiskeløysa. Lavvoen rommer inntil 20 personer og er innredet med benker og reinsdyrskinn. Vår vert byr på noe godt å drikke og spise, og forteller gode historier. Lavvoen kan også leies til egne arrangementer.

Kanefart i vintersesongen

Flere dager i uken (2. januar – april/så lenge snøen holder) kan du bli med oss på kanefart. Turen varer i omtrent 30 minutter. Etter turen er du velkommen inn i hotellets peisestue for litt varm drikke.

I vintersesongen er det mulig å booke kanefart med lavvoopplevelse for grupper på minst 4 pers (da er prisen som ved julekanefart). Kontakt oss om du ønsker kanefart med lavvoopplevelse utenom juleferien.

Våre sleder tar max 4 voksne per slede. Vi har 2 hester tilgjengelig, og kan kjøre inntil 3 turer pr dag. Max antall for større grupper er derfor 24.

Dølahesten – kaldt hode, varmt hjerte

Våre trofaste dølahester Lukas og Frøymann tilbringer vintersesongen på Venabygdsfjellet. Her brukes de hovedsakelig til kanefart. For å kunne bruke hestene til oppdragskjøring kreves det en lang utdanning av hesten, og hester som er rolige og komfortable med arbeidsoppgavene. Av de tre særnorske rasene er dølahesten den største, og med sin opprinnelse i Gudbrandsdalen er denne rasen et naturlig valg for Venabustallen. Dølahesten har siden sin opprinnelse i 1857 blitt benyttet som arbeidshest, og å avle en menneskekjær hesterase med et kaldt hode har vært viktig under utviklingen av rasen. Dagens dølahester er noe lettere enn den opprinnelige dølahesten, og brukes nå mer allsidig i ridning og kjøring. Det blir fortsatt vektlagt å avle frem stødige og gode kjørehester, og både Lukas og Frøymann har tidligere blitt brukt til arbeid i skogen og kjøring i ulike redskaper, i tillegg til å være ridehester i fjellet om sommeren. De setter stor pris på litt kos etter turen, og hvis du ønsker det kan du få bli med på å stelle hestene når vi er tilbake i stallen.
Venabustallen har også flere unghester, og i vinter kan du møte dølahestene Olympia, Trygva og Mya i stallen – alle trenes og utdannes til å bli gode og stødige kjøre- og ridehester. 

Frem til for rundt 70 år siden var det vanlig å kjøre hest og slede/sluffe når man skulle til kirken. Kirken hadde egen stall der hestene kunne hvile mens kusken deltok på gudstjenesten. Ved Ringebu Stavkirke står fortsatt de gamle stallene i dag.